SOLTUN - SIDEN ....... Meny til venstre nedover   
    Søk i våre sider:




Forsiden Kontaktside Nils Petter´s sjømannsliv De måtte rømme I Gestapo-avhør Brev fra Barnevernsnemnda Seterdriften i Apmelesj Sigrid sin slekt - fra ca. 1750 Jentoft sin slekt fra 1650 Jentoft fortsettes Helligskogen Se hva vi fant i potetåkeren







 
 
Forsiden > Jentoft fortsettes

VÅR  SLEKT  FRA  TORNEDALEN - OG ÅRØYHOLMEN 

“Maien” sine barn


Den tornedalske Bucht-slektens stamfar, Kaptein Gustav Bucht (1696 - 1759) som med sin kone Brita Rockstadia (1699 - 1790) flyttet med sine 4 barn i 1730 fra Pellonpoikas i Yloraumo til Hannukkala i Tengeliø.
STORFAMILJEN PÅ HANNUKKALA

Gustav Bucht och Brita Rockstadia hade åtta söner och en dotter.

De fyra äldsta föddes under deras tid i Råneå medan de fem yngsta föddes på

Hannukkala.

Notat av Nils Petter:  Vi hopper over en del av historien – og går to generasjoner frem:

Jakob Bucht var vår stamfar. Men en annen interessant historie er om Jakob sin brorsønn:

Lars-Johan Bucht, som var lensmannen i ”Kautokeino-opprøret”.

Hannukkala låg vackert vid Tengeliö älv på en sluttning mellan älven och Avasaxa berg (Aavasaksa ).

 Äldste sonen Jakob (Jaakko), (1757-1823) köpte Hannukkala och nyttjade ofta gårdsnamnet som efternamn. Jaakkos dotter Sofia Hannukkala (1801-1862) och mågen Erkki Lantto-Hannukkala (1800-1862) övertog gården efter Jaakko, för att i sin tur överlämna hemmanet till ende sonen Juho Hannukkala (1834-1903). Juhos dotter Hulda (1877-1963) gifte sig med sin småkusin Iisakki Koivisto (1878-1934). Största delen av Hannukkala hemman kom i början av 1900-talet i deras ägo men år 1935 såldes gården i exekutiv auktion. Hemmanet var således i Buchtarnas ägo i 205 år. Iisakki Koivistos farfar Juhani (1811-1888) var Sofia Hannukkalas broder. Juhani köpte Koivisto hemman i Portimojärvi år 1840; blev således hemmansägare med efternamnet Koivisto. Medlemmar av Koivistosläkten härstammar således rakt från Gustav Bucht.

Lars f.1735, d.1790. Klockare i Karl-Gustavs församling. Lars hade tre barn, Gustav, Maria och Henrik.  Gustav blev sockenskrivare i Karl-Gustav; drunknade i Korpikylä fors 1827. Han efterlämnade fyra döttrar och två söner däribland Lars-Johan. 

Lars-Johan blev lands­kanslist och lasarettsnotarie i Piteå, därefte år 1838 läns­man i Överluleå. Redan första året i länsmansbefattningen uttryckte Lars-Johan kritik mot den nye landshövdingen von Hedenberg. Den 20 maj 1838 säger Lars i ett av sina brev:

"Wår förmodan om det nya styrelsesättet har tyvärr, inte felslagit - den har i mitt tycke twertom öfwerträffats af verkligheten - ty wi kunde inte föreställa oss, att den person som blivit oss gifwen till Hufwudman, skulle vara så groft okunnig om alla de ämnen som tillhöra hans Embete och så vack­lande i sina beslut ...... I början roade det nya sättet mig, ehuru det icke ingaf mig någon aktning  eller hög tanka om knekten, men nu håller jag på att ledsna dermed och det fattas icke många steg ifrån liten aktning till missaktning."

Tio år därefter (1848) kände sig Lars illa behandlad rent av förföljd av Hedenberg och tog – efter anklagelser om dröjsmål med redovisningen - avsked från länsmanssysslan. Härefter flyttade han till Norge där han 1851 blev länsman i Kautokeino (Tillhörde tidigare Sverige). Där mördades han av religiösa fanatiker 1852 - en rörelse som, bortsett från dess nyttjande av rusdrycker, liknade flagellan­terna i 1300-talets Centraleuropa (S.Paulaharju: Lappmarks­minnen. Tuchman: En fjärran spegel.) Rörelsens ledare Lars och Aslak Hetta var för övrigt ättlingar i fjärde led från Hind­rich Hansson Hetta på birkarlahemmanet Hetta i Matarengi, Övertorneå. 

Isak Jakobsson Bucht, Hannukkala – f. 1795 i Tengeliø, Øvertorneå. – Død 1834 i Lyngen.

Gift med: Eva Samuelsdotter Kangas – f. 27.02.1790 i Kauliranta Finland. d. 1834 i Lyngen

Barn: Jacob – f. 1820 Margaretha – f.1823 Isaac f. 1824 – d. 27.09.1876 i Bensnes, Storfjord.  Catharina f. 1825   Johan, f.1827   Eric, f. 1828 

Maria, f. 1829 - Begravd på Sandeng kirkegård,  Manndalen, Kåfjord.   

 Sophia, f.1831   Adam, f.1832,   Salomon, f. 1834, d. 1877 i Bensjord, Storfjord.

Maria Isaksdtr. Bucht skal ha vokst opp hos Tosten Dahl på Kvitteberg. Hun ble gift med

Knud Gamst Isaksen. Knud ble født 22.09.1827 på Jensvoll i Lyngen, og bodde der til han ble voksen. 

(Mor til Knud var Anne Martha Hage. Hun ble født i 1794 på Årøyholmen.

 Se under: ”Vår slekt fra Årøyholmen” .  Anne Martha Hage døde 30.01.1867 i Rottenvig, Lyngen.)

(Far til Knud var Isak Johannison – født mellom 1771 og 1782 i Luleå, Sverige.

   Isak Johannison døde som kårmann 03.03.1865 på Jensvoll, Lyngen.)

Knud Gamst Isachsen og

  Maria Bucht 

Maria og Knud giftet seg 29.09.1853 i Lyngen. De to flyttet til Løkvold, der Knud hadde slekt. Ved folketellingen i 1865 er Maria og Knud leilendinger på Løkvold. De har 1 hest,

5 kyr, og 9 får. De har også ½ tønne land med bygg og 2 ½ tønner land med potet. 

Maria oppgir da at hun har bodd i landet i 20 år.

Ved folketellingen i 1875 er de selv-eiere, og har 1 hest, 4 kyr, 4 kalver, 17 får. 

De har 3 tønne land med potet.

Ved folketellingen i 1900 bor de på Sandeng, har utsæd og kreatur.

Anna Martha Knudsdtr. kom til verden (11.09.1854 )

Hun fikk mange søsken: Lars Knudsen (28.08.1858), 

Eva Johanne Marcilia Knudsdtr. (Knut-Eva) (10.02.1861),

Knud Magdalus Knudsen(22.09.1863),  Rasmus Odin Knudsen (25.08.1865),

 Jens Jakob Knudsen (08.10.1868), Peder Martin Knudsen (24.10.1871) .

Sandeng (bnr.3) ble utskilt fra Løkvold i 1884. Knud Magdalus Knudsen (f. 1863) får skjøte på Sandeng i 1886 fra Foreningen til Leilendingsvæsenets Opphævelse av skyld 46 øre.

 Han overdrar denne gården til broren Rasmus og kona Anna Erikka i 1915.

Anna Martha giftet seg 11.10.1876 med Karl Johan Karlsen (født 19.01.1847),

sønn av Karl Hansen, Lyngen.

Ved folketellingen i 1891 bodde paret på Ysteby, men ved folketellingen

i 1900 bodde de på Løkvold.

I 1917 får Karl skjøte fra Foreningen til Leilendingsvæsenets Opphævelse på Løkvold

gnr. 29 bnr. 1 av skyld 48 øre m/hus.

Anna Martha og Karl fikk barn slik:

- Knut Joakim Karlsen, 20.01.1878 - Marianne (Maien) Karlsdatter, 07.02.1880

- Hans Karesius Karlsen, født 16.07.1882, og død samme dag.

- Hans Kristian Karlsen, født 10.02.1884 og død 16.02.1884.

- Jens Odin Bernhard Karlsen, 01.07.1885 - Ida Karlsdatter, 10.10.1887

- Rasmus Karlsen, 15.02.1890 - Peder Karlsen, 29.05.1893

- Lars Karlsen 01.06.1896  - Konrad Karlsen, 07.10.1898

 

 

VÅR  SLEKT  FRA  ÅRØYHOLMEN 

I matrikkelen av 1723 er Årøyholmen omtalt slik:

”Aarøen er en omflødt, Berget og Stenet  øe,  som alt herunder er begreben. Derpaa er nogen faa Bircheschouv. Til Fiskeriet Kand dend være som de øvrige Pladser. Til høe-auflingen er der liden slotte Eng, og derhos tungvunden. Kand føde derpå 1 Koe og 6 smaler, og ansettes for 0-0-18. Holger Danifær bruger.”

Det finnes en ubrutt historie på nesten 200 års handelsvirksomhet på Årøya.

Fra Knud Gams som benevnes som handelsmann omkring 1740, via Jens Olsen Hage og Ole Jensen Hage til Jens Kåsbøl Wasmuth som sluttet sin handelsvirksomhet 1860.   Samuel Wennberg var den siste riktige handelsmannen på Årøyholmen. Han døde i 1908. 

Man vet at norske fogder krevde inn ”finneskatt” på Årøyholmen og på

Uløya (Havnnes) så tidligt som 1567.  En konklusjon av dette er at det må det ha bodd folk på Årøyholmen på den tiden. Ikke bare norske fogder hadde interesse av finneskatten, men også svenske makthavere.  Arreby (Årøy) finnes i den svenske skattelisten som oppsamlingsplass for finneskatten. Kong Gustav Vasa (1496-1560) dro inn birkarlenes private skatterett under kronan omkring 1550.

Svenskenes store interesse for finneskatten kommer til utrykk ca. 1605 da svenskekongen Karl IX (1604-1611) skrev instruksjoner til birkarlene, de svenske handelsmenn og skatteinkrevere som holdt til på Nordkalotten:

For distriktet fra Malangen til vestenfor Alta skulle fisken føres til lensmann Redhard Andersson i Årreby som ligger i Lingen och derifrån skall han føres til Fiordbotten, der Rusioke å utløper.  Der skulle lapper fra Torne lappmark møte opp med hundre reiner og kjøre fisken etappevis til Torne lensmannsgård.

Etter hva en vil forstå er betegnelsen "Årreby" ment å være Årøyholmen eller muligens Årøybukt, og fjordbotnen ved "Rusioke å" kan neppe være annet sted enn Skibotn, det vil si Nallevuopio, hvor markedet fra først av blei holdt. Bygdeboka omtaler Redhard som svensk lensmann i Lyngen. Hvor mange mennesker som bodde på Årøyholmen rundt 1600 er ikke godt å si.  

At fiskere har besøkt eller bodd på Årøyholmen veldig tidlig, framgår av funn av søkkestein som er 3-4 tusen år gamle.  

Holger Danefær:   

Danefær er et danskt navn.  Han var fra Møen i Danmark, og var sønn til Jacob Nielsen Danefer ( -1676) og Mette Holstein. 1732 finner vi at Rebekka Elisabeth Myhlenport (1671-1760) instevnet en viss Holger Danefær for tinget i Skjervøy fordi Holger hadde brukt Årøyholmen som gressteig i 41 år uten att ha betalt presten tiende for bruken. Senere heter det om Rebekka att hun døde fattig hos sin datter på Vannstuen.

Holger Danefær har altså brukt gressteigen på Årøy siden 1691.  

Knud på Årøy:

”Knud på Årøy” er omtalt omkring 1740 som muligens den første handlende i Lyngen. Dette er Knud Gams, barnbarn til Torben Reiersen Gams, (”sogneprest til Loppen.”)  Han gifter seg med Sissel Nilsdatter Borch som er barnbarn til Holger Danefer. Knud Gams er en av de "laugrettemenn" som skriver under Major Peter Schnitlers grenseførhørsprotokoll. Retten treftes i "Diubvig i Løngens Fiord d. 26. octbr. 1745." Så handelsmannen på Årøyholmen, Knud Gams, tar sin del i Lyngens styre og stell. Major Schnitler overnattet på Årøyholmen på vei fra sitt grensekommisjonsarbeide 1743 på grunn av dårlig vær. Man kan anta at han overnattet hos handelsmannen, den samme Knud Gams.  Historien sier at      ”Knud Gams opererte som handelsmann et par decennier på Holmen.”

Jens Olsen Hage:

I 1750 årene kom Jens Olsen fra Dverberg i Vesterålen til øya. Han bygslet Årøyholmen som da hørte til Karnesgodset, og giftet seg med

Sissel Nilsdtr Borch som var enke etter Knud Gamst.  

Jens Olsen brukte også Hage som etternavn. Han må ha vært en aktet mann.

I  1756 ble han oppnevnt som kirkeverge for Lyngen kirke. Jens Olsen foresto nyreisinga av kirken på Lyngseidet i 1770 åra.  Proprietær Hysing ga 40 tylfter tømmer til dette kirkebygget, men det fantes også penger :  

"316 riksdaler,  2 mark  og 11 skilling  som er i forvaring hos Jens Olsen. ”

Jens Olsen var aktiv på Årøyholmen i ca. 30 år.

Han døde i 1785 . Skifte etter Jens Olsen Hage ble holdt 1786.

Hans arvinger var:

enken Sissel Nilsdtr Borch med barna

 Knud Gamst Hage  Nils Hage  og  Anna Martha Hage .

Ole Jensen Hage, som overtok Årøyholmen allerede i 1780,  er ikke nevnt i skiftet, antakelig fordi overdragelsen allerede var skjedd flere år før.

(Denne sønnen hadde jo allerede fått veldig mye fra sin far…. )

Ole Jensen Hage: gjestgiver på Årøyholmen, f. 1754    død  4/10-1815

I 1780 overtok Ole Jensen Hage bygselen på Årøyholmen fra sin far. Hans far Jens Olsen hadde også overdratt ombudet som kirkeverge  til sønnen Ole.

Ole Jensen Hage ble gift i 1789 med Maren Juul. De døper sin sønn Knut den første påskedag 1783.  Neste barn, Jens, ble døpt i august 1787

og i 1789 døpes Cecilie.

At Årøya på den tiden fortsatt er av sentral betydning i Lyngen framgår på flere måter. I følge oppgaver fra 1784, 1807, 1814 og 1836 var disse handelsteder med gestgiverier i Lyngendistriktet: Jøvik, Kobbenes (Kjosen), Lyngseidet, Skibotn, Årøyholmen og Djupvik. I 1798 fikk Ole Jensen Hage gjestgiveribevilgning…… ”Indskrænket rettighet til utsjenkning av øl”

 på Årøyholmen ble bevilget fra 1807-1814.

Holmen var et naturlig stoppested for de som reiste forbi, ikke bare for

Major Schnitler.   Svensken Johan Erik Forsstrøm, magister i filosofi, besøkte Lyngen år 1800. På tur mot Fugleøya lander hans selskap på Årøyholmen, for å hente ved. Han beskriver det som en øy som "ej hade annet navn enn Saari." (Saari = ”øy” på finsk.)

Ole Jensen Hage innklaget slik ”overtramp” til Fogden – noe som førte til at

Årøyholmen ble fredet.  Øya blir fredet  første gang 1805 og igjen 1821 eller 1822. Fredsløysingsdokumentet som Ole Jensen Hage lå bak ved sin klage til fogden, finnes gjengitt fullstendig i en upublisert dokument av Paul Årøy og lyder:

Utskrift av pantebok nr. 1 (1745-1808) for Troms sorenskriverembete.

Jacob Tuellin Thams Kongens Foged over Senjens og Tromsøe fogderi Gjør Vitterlig: at, da gestgivere Ole Jensen Hage som etter lovlig Bøxelseddel bruger og bebor Matr.No.13 Aarøen af skyld 18 m Fiskes Leye i Carlsøe og

Lyngens Tinglaug, for mig muntlig har andraget hvorledes han ofte på en svigelig maade bliver førnærmed av uberettigede Personer i de Herligheder som er han overdraget til Brug og Benyttelse på benevnte gård Aarøen, og i saadan Henseende forlangte denne Gaard under Lovens Beskyttelse Fredlyst; saa er det jeg hervid i Kongens Høye Navn Fredlyser bemeldte Gaard Aarøen Matr. No. 13, skyldene 18 m Fiskes Leye beliggende i Carlsøe og Lyngens Tinglaug, Tromsøe Fogderi, for alle utilladelige Anmasselser og Ocupationer, det vare sig enten at tage Brænde, Løv, Græs, Multe Bær, Eg, Dun, Fier, eller att skydte Fugle og ellers av allt andet av hvad navn nævnes kand, som dertil med rette Ligge, Lovlig, da den eller de som herimod handler, maa vente att blive sagsøgte og straffet som Lovs og forbuds Øvertræder.  Saaledes utstedes denne Fredlysning til Bekientgørelse af Tinget og på andre førnødne Steder, under min Haand og Embeds Seigl.

Tiingstedet Kaabbenes den 27ende September 1805      J. T. Thams

Neste eierskifte finner sted 1815,  Ole Jensen Hages var handelsmann i 35 år.

Jens Kåsbøl Wasmuth:  

Den neste handelsmann på Årøyholmen var Jens Kåsbøl Wasmuth.  Hva skjedde da den unge Jens Kåsbøl fikk skøte på Årøy eiendommen i 1815?   

Helt enkelt fordi Wasmuth- og Hage-familiene var inngifte.

Jens sin eldre bror, Georg Henrik Wasmuth, var gift med   Nille Cathrine Figenschou. Nille var datter av Ole Jensen Hages søster, Anne Marthe Hage

Far til Nille var Hans Peder Figenschou.

Og Rasmus Hage giftet sig med Jens sin mor, (Ulrik Wasmuths enke), i 1806. Skiftet skjedde først i 1823, og for dette betalte han sin stefar Rasmus Hage  500 rdl. Jens fikk gestgiveribevilgning på Årøyholmen 1820, med ”indskrænket rettighet til utsjenkning av øl” fra 1820 - 1836, og han drev handel der til 1860.

Han døde 1873, 80 år gammel.   Han hadde da vært handelsmann på Årøyholmen i 45 år.

Under Jens Kåsbøl Wasmuths tid (1839) slapp russerne inn i Troms og Senjen på samme måte som de tidligere hadde i Finnmark. Handel med russerne var først bare tillatt på Lyngseidet, men fra 1. april 1876 ble russehandelen også tillatt på Årøyholmen og i Djupvik. Forskriften sier at det i tidsrommet 1. juli til 15 august var ”fritt att handle med rå fisk enten for penge eller mot følgende varer: fiskeredskaper, hamp, jern, korn, mel, gryn, salt, seilduk, tjære, taugverk og trematerialer".

Samuel Wennberg var den siste handelsmannen på Årøyholmen.

I 1860 giftet han seg med Jensine Margrethe Kiil, fra Djupvik.  

Samme år fikk Samuel og Jensine halvparten av gården Årøyholmen i gave fra Jens Wasmuth. (Antakelig i bryllupsgave ? )

Fra 1868 hadde Årøyholmen anløp av rutetrafikk.

I 1867 etablerte man Tromsø Amts Dampskibsselskap,  

og Årøyholmen ble poståpneri.

Kjøpmann,  dampskibsekspeditør og poståpner  var Wennberg.

Han døde i 1908. 

Sissel Borch var barnebarn til Holger Danefær.

Sissel Borch ble gift to ganger – først med Knud Gamst og så med Jens O.Hage.

1.Sissel Borch og Jens Hage ble besteforeldre til Anne Martha Gamst Hage.

Hun giftet seg med Isac Johannison fra Luleå. Deres sønn var Knud Gamst Isachsen. (Han ble gift med Maria Bucht…som kom fra Tornedalen ).

Denne sønnen ble far til Anne Martha Knudsdatter.

2.Sissel Borch og Jens Olsen Hage ble besteforeldre til Ole Jensen Hage.

Han giftet seg med Maren Juul. Deres sønn var Jens Olsen Hage..

(Oppkalt etter bestefaren.)

Denne Jens - fikk ei datter som het Maren Julianne. .. (Oppkalt etter bestemora.)

Datra ble mor til Karl J. Karlsen Løkvoll .

Anne Martha og Karl var altså litt i slekt med hverandre….

etter det jeg skjønner.